Tungt lastet for tur. Og kanskje bittelitt spill for fotografen :)
Klyving opp Raudhammeren.
Turvenner koser seg på Raudhammeren.
Fjellet gjør noe med meg. Mektig landskap og min egen litenhet i alt det storslåtte gir perspektiv. Fjellene steiler, elvene fosser. Naturen trenger ikke meg, slik jeg trenger den.
I september en gjeng fra friluftsgruppa villtur til Memurubu i Jotunheimen. Yr meldte regn og atter regn, mens storm varslet sol. Planen var å overnatte inne i Memurudalen, men med usikkert vær leide vi oss inn på sovesal i stedet. Regnet kom ikke. I allefall ikke i mengder:)
På fredag gikk vi opp stien innover mott Bukkelægret. Utsynet var fantastisk. Lørdag skulle vi gå Surtningsui, men klarte å gå feil og toppen får vente til neste gang. Det var i grunn helt greit, for toppen badet i tåke, mens vi på 1900 meter hadde god sikt i alle himmelretninger. Søndag ble en solskinnsdag uten like. Vi gikk langs vannet tilbake til Gjendesheim mens sola stekte. Slike turer gir energipåfyll i lange baner:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar