årets første sykkeltur

Det er så deilig når våren kommer og asfalten tørker opp. Energibomba får løpt og snust og kosa seg. I dag traff vi på ett helt hundefølge til. Jeg tror det ble 7 stk til slutt. Alle herjet rundt på ett jorde som små våryre tornadoer. Det er så mye glede i Dina. Har jeg en dårlig dag blir det blåst bort når vi er ute . Hun hopper og spretter og viser en nysgjerrighet på livet som de fleste kan misunne henne.

Denne siden laget jeg i fjor, men den passet godt som illustrasjon for dagens sykkeltu :)

For ett pes sier mange. Bikkjer, nei det liker jeg ikke sier andre. De lukter vondt, røyter, tigger, drar inn møkk og snuser folk i skrittet. Dessuten blir man helt avhengig. Kan ikke reise hvor man vil og når man vil.

Jeg tenker aldri på Dina som noe ork. Det blir en livsstil. Jeg inretter meg etter at Dina skal luftes og ha mat og klippes og lekes med. Akkurat som når man får barn å ha omsorgen for, er det en del ting man bare gjør, uten å sette de store spørsmålstegnene ved det. Jeg har ikke barn. Jeg kommer sannsynligvis aldri til å få barn. Jeg blir 40 år til sommeren og vet ikke engang om jeg ønsker meg barn. Jeg tenker at "slik ble det ikke i mitt liv". Jeg kan ikke bruke energi på å sørge over noe som mest sannsynlig ikke vil skje. Da er det bedre jeg bruker energi på andre ting og glede meg over alt jeg faktisk har.

Noen ganger opplever jeg at jeg ikke blir trodd når jeg sier at jeg har det fint. Jeg sier det er fordeler og ulemper med alt. Du må passe deg slik at du ikke får det for bra, sa en kollega. Akkurat som jeg måtte sørge for å få ett begredelig liv slik at jeg skulle orke å ha en mann. På russejubileum var det en som sa..ja-ja..du finner vel på noe å bruke livet ditt til du også..du som ikke har barn... Det var 17-mai rett etterpå. Jeg orket ikke mer familiehygge og dro til skogs og gikk i ett eget tog med bikkja, fuglesang og lukten av vår jord.

Joda, jeg vil gjerne finne en fyr og oppleve gjensidig kjærlighet igjen. Kanskje han til og med har barn. Da får han sannsynligvis panikk og vil ikke tro meg, når jeg sier at egne barn ikke så viktig for meg. At det er fint han har barn for da kan jeg ta del i barn som jeg ikke har selv. Ellers så skvetter de unna, for siden jeg ikke har barn, eller har vært gift er det med stor sannsynlighet noe alvorlig galt med meg. He-he..og det skal man kanskje ikke se bort i fra :D

Uansett..jeg tror alle har gode og triste og glade og tunge dager om hverandre. Jeg synes det viktig å ta tak i livet der vi er i øyeblikket, og finne gleden underveis. Så får det skje, det som skjer...

Og i morgen skal jeg på påsketur :)

Takk for at du leste.